BÆREKRAFT

BÆREKRAFT – Hva er det?

Det var her en dag jeg gikk forbi et tilfeldig oppslag ved en bussholdeplass hvor det ble stilt spørsmålet om hva som egentlig skulle til for at folk skulle velge grønt og sykle til jobb?

Og så begynte jeg å tenke på Bærekraft. Hva det er, hvor det har sitt opphav, hvor en skal starte for å finne og komme frem til bærekraftig tankegang og bærekraftige løsninger. Og så begynte jeg å tenke på at Bærekraft kanskje dypest sett kommer fra Sinnet. På engelsk kalles sinnet for “the Mind”. I buddhismen skulle en si at “the Mind” innebefatter mye mye mer enn både sinn, hode, kropp og sjel.

Jeg tenkte på at Bærekraft på ett vis må handle om en mental, følelsesmessig og kroppslig innstilling i forhold til hvor mye en inkluderer resten av verden i seg selv. Og at motsetningen handler om hvor sentrert en er rundt seg selv og eget liv, egen fremgang eller egen vinning. At det handler om å tenke ut fra seg selv eller ut fra et perspektiv som omfatter resten av verden. Hvor helhetlig en klarer å tenke og hvor mye en klarer å servere løsninger som er bærekraftige ut til resten av verden. Eller alternativt om en heller velger å tenke ut fra seg og sitt.   Å tenke på en kjernefamilie er å tenke litt større enn seg selv, men det er mange rare valg en også kan ta der når en kun snevrer seg inn mot ens lille families behov og vinning. Jo mindre en tenker, jo større sjanse tenker jeg at det er for at konsekvensene for de valgene en tar vil gå utover resten av verden, og også de kommende generasjonene..

En kunne tenke seg at en lever ut fra en radius. En radius som innbefatter kun ens lille jeg, en litt større radius som inkluderer ens nærmeste familie, en enda litt større radius som inkluderer ens større slekt og venner, en enda større radius som også inkluderer ens naboer, ens land, ens fiender og tilslutt hele den globale verden.

Slik at spørsmålet om hvor stor bærekraft ens tanke har, er hvor mye en klarer å inkludere resten av verden i seg selv og sine avgjørelser og valg. Og at evnen til å inkludere resten av verden kanskje må handle om hvor mye medfølelse vi klarer å romme og ha både for oss selv og for resten av verden.

En kan for eksempel si at oljevirksomhet og plastikkproduksjon mangler bærekraft men kanskje er det istedet vårt eget sinn eller “Mind” som mangler bærekraft.

Vårt sinn som peilet seg inn mot disse virksomhetene med en uvitenhet eller ignorans i forhold til hvordan olje og plast påvirker miljøet. Hadde vi tenkt helhetlig og globalt nok, hadde vi kanskje ikke gått inn for en slik produksjon eller kjent på vår egen kropp hvordan denne produksjonen og virksomheten ville kunne komme til å medføre skade, både for oss selv og for jorda og planeten vi lever på. Nå må vi istedet plukke opp konsekvensene av at vi engang valgte dette.

Og så handler det om for hvem vi har i sinnet å hjelpe ved å sette i gang våre virksomheter eller produksjon. Er det for å gagne oss selv eller er det for å gagne andre..? Og hvor mange andre tenker en å inkludere? Er det for enheten eller helheten? For seg selv, for resten av menneskene eller inkludert hele planeten?

Selvforsynthet er en fremtidsløsning med bærekraft, men selvforsynthet kan også sentreres rundt egen selvforsynthet om den ikke også får ringvirkninger og kan læres ut og gis videre til andre. Selve ordet i seg viser til en manglende bærekraft om det handler om kun å forsyne seg selv. Det hjelper den lille jordpletten en selv lever på, men det hjelper ikke de andre menneskene på den, og det hjelper ikke de andre jordplettene på jorda. Hvordan skal de andre menneskene klare seg om jordas ressurser blir knappere? Og hvordan skal resten av jord klare seg om vi glemmer den? Skal vi bare glemme dem? Vi må hjelpe til med å lære ut selvforsyning til den store helheten tenker jeg.

En kan ha medfølelse for den grønne planeten men mangle medfølelse for menneskene på den, eller ha medfølelse med menneskene på den, men mangle medfølelse med den grønne planeten. Det er lett å kjenne forakt for andres selvsentrerthet og ødeleggelse av miljøet, når en hjelper den grønne planeten. men kanskje kan det hjelpe å igjenkjenne hvordan vi på andre måter også gjør dette selv, på måter eller områder som vi ikke ser selv, – som blindsoner vi glemmer å sjekke. Så kanskje handler det her om en indre igjenkjennelse istedenfor en ytre projisering. Det er her kanskje også evnen til Medfølelse kommer inn. Hvor langt ens medfølelse rekker ut.  Hvor mye og hvor mange klarer en å inkludere i ens Medfølelse..?